# Got a job at Twitter, quit advertising and went to Silicon Valley

Kampanje podcast, 2017 · 41:04 · https://mathiasmikkelsen.com/podcast/kampanje-2017/

Original title: Fikk jobb på Twitter, slutta i reklamebransjen og dro til Silicon Valley

## Transcript (Norwegian)

[0:11] **Camilla:** Hei, og velkommen til Kampanjens podkast. Jeg heter Camilla, og i dag sitter jeg her igjen med Dag Robert.

[0:20] **Dag Robert:** Hei, hei.

[0:21] **Camilla:** Da er du tilbake.

[0:22] **Dag Robert:** Jeg er tilbake, ja. Jeg syns det gikk veldig bra her også uten meg.

[0:26] **Camilla:** Takk, men jeg savnet deg litt. For det er noe med at du blir vant til noe, og så er det på en måte bare litt annerledes når det ikke er som det pleier.

[0:34] **Dag Robert:** Jeg er glad for at du har blitt vant til meg. Endelig. Men vi skal ikke sitte alene her for lenge heller. Vi skal få inn en gjest.

[0:43] **Camilla:** Vi skal få besøk av Mathias Mikkelsen.

[0:45] **Dag Robert:** For dem som ikke kjenner ham: gründer av Timely. Han står midt oppi sin egen gründerhistorie, med egne opp- og nedturer, som vi skal høre en del mer om. Og jeg vet at du har gledet deg spesielt til denne episoden.

[0:59] **Camilla:** Jeg har gledet meg veldig, fordi jeg syns det er veldig inspirerende og gøy å skrive om startups og gründerskap. Og spesielt Mathias Mikkelsen har en veldig spennende historie. Han er et levende bevis på at du ikke trenger å skrive søknad for å få jobb: Han har brukt Twitter. Han har også klart å gründe et selskap verdsatt til 40 millioner kroner uten å ha tatt høyere utdanning. Jeg syns bare det er så utrolig gøy og imponerende og inspirerende.

[1:25] **Dag Robert:** Vi skal også høre at den historien er langt fra over, så det er fortsatt mye spennende i vente der.

[1:31] **Camilla:** Ja, det er en solskinnshistorie, men det er jo uvær i vente for enhver gründer hele tiden. Så vi skal selvfølgelig snakke om at pengesekken kan gå tom i september, og da vet man jo ikke hva som skjer.

[1:44] **Dag Robert:** Men som den journalisten i Kampanje som skriver mest om gründerskap, Camilla: Sitter du på en egen liten gründerdrøm?

[1:54] **Camilla:** Vet du hva, jeg må være ærlig og si ja. Men vet du hva? Inspirasjonen, eller drømmen, har egentlig kommet mer og mer jo mer du skriver om det, for da ser du at andre, helt vanlige folk klarer det. Jeg tror mange, inkludert meg selv før, trodde at for å bli gründer så må du være 40 år, ha jobbet i 20 år og ha tatt veldig lang utdanning. Men det er jo ikke sånn. Hvis du har en god idé og evner å sette den ut i livet, så kan du faktisk drive for deg selv før du aner det. Og det er veldig, veldig inspirerende. Det er ikke noe jeg har lyst til å gjøre akkurat nå, men selvfølgelig blir jeg inspirert. Men hva med deg?

[2:30] **Dag Robert:** Jeg er litt usikker. Jeg tror jeg setter for mye pris på … jeg vil ikke si faste rammer, men samværet mellom kolleger, som jeg føler fort kan forsvinne hvis man starter opp for seg selv.

[2:49] **Camilla:** Du kan jo ansette folk, da. Jeg ville ikke sittet alene hele dagen.

[2:53] **Dag Robert:** Du kan kanskje ikke ansette helt umiddelbart. Det er en periode der du må jobbe litt alene, sitte litt på kafé kanskje, flytte litt rundt på deg i lokaler. Veldig gøy når du først kan ansette, det ser jeg for meg.

[3:05] **Camilla:** Ja. Det er nok viktig med en hund. Det ville i hvert fall jeg skaffet meg med en gang.

[3:09] **Dag Robert:** En liten selskapshund. Du, skal vi bare hente inn gjesten?

[3:20] **Camilla:** Da har vi fått på plass ukas gjest. Det er nemlig Mathias Mikkelsen, gründer av appen Timely. Velkommen til deg!

[3:27] **Mathias:** Tusen takk for det.

[3:28] **Camilla:** Du, det er ikke sikkert alle lytterne våre har hørt om Timely, så kan ikke du kort fortelle hva det er?

[3:34] **Mathias:** Timely er en automatisk timeføringsapp. Du installerer en liten tracker på maskinen din og telefonen din, og så sier vi helt automatisk hva du har brukt tiden din på. Så når du faktisk skal føre timer, trenger du ikke å tenke på hva du har jobbet med.

[3:47] **Camilla:** Men hvor nøye? Hvis jeg bruker ti minutter på å sende mail og tre timer på å skrive noe i Word, så kan den på en måte tracke det, eller?

[3:57] **Mathias:** Ja. Det som er litt viktig å påpeke, er at den ikke bare viser deg at du hadde et vindu oppe i x antall sekunder. Den prøver å analysere dataene og skjønne hvor lenge du jobbet. Så hvis du åpner et Word-dokument og jobber jevnlig med det i noen timer, så vil hele den tiden stå der. Og samtidig: Var du på Facebook i fem minutter, så står det også der, eller en mail du brukte ti minutter på.

[4:17] **Dag Robert:** Det her er jo arbeidstakerens skrekk?

[4:19] **Mathias:** Ja, og det er veldig viktig å påpeke at det kun er du som privatperson som ser de dataene. Ingen sjef, ingen kollega, ingenting har tilgang til den private, automatisk førte tiden. Og så kan du bruke det som et grunnlag for å faktisk føre timer, som veldig mange i reklamebransjen gjør.

[4:38] **Dag Robert:** De av Kampanjes lesere som ikke kjenner til Timely, la kanskje merke til selskapet uansett, for det dukket opp på Kampanje.com denne uka. Vi skrev om tolv nye ansettelser dere har gjort. Det tok åtte måneder å finne de tolv nye ansatte i Timely. Hvorfor har dere brukt så lang tid?

[4:56] **Mathias:** Det er jo en startup, så det er ekstremt viktig hva slags folk vi får inn, når vi har vært så små som vi har vært. Så vi har vært veldig nøye med hele kulturbiten. Det er veldig, veldig viktig. Og så er det jo sånn at du må være utrolig, utrolig flink, du må være villig til å gå ned i lønn, og du må være villig til å jobbe mer. Og så får selvfølgelig alle ansatte aksjer for å ofre de tingene. Men det skal veldig mye til for at vi faktisk klarer å finne de folkene.

[5:21] **Camilla:** Men gjelder ikke det også for andre selskaper i bransjen?

[5:26] **Mathias:** Jo, absolutt. Men i startup-verdenen er de nok vant til å jobbe mye. Vi har ikke råd til å gjøre en eneste liten bommert. Og når du driver med software, som vi gjør, så er det livsfarlig. Du kan ikke rette på det i ettertid. Det er som å bygge et hus: Hvis du gjør grunnmuren feil, så kan du ikke gå tilbake og flikke. Du må starte helt på nytt. Så vi er utrolig varsomme, spesielt på programmerings- og designbiten, med hvem vi tar inn, rett og slett fordi det er så kritisk.

[5:58] **Dag Robert:** Dette var den første store ansettelsesrunden dere har hatt. Hvor mange jobber nå i selskapet?

[6:03] **Mathias:** Nå er vi oppe i 13. Det var to vi måtte bytte ut, så totalt er vi nå 13.

[6:09] **Dag Robert:** Hva slags egenskaper ser dere etter? Hvordan fungerer prosessen? Er det en slags audition?

[6:13] **Mathias:** Ja, det er litt forskjellige ting. På design og programmering gjør vi veldig ofte tester. Vi møter dem over flere runder, de møter flere ansatte i selskapet, og så gjør vi tester. Det er rett og slett den eneste måten vi klarer å finne ut om det er en god match. Det blir for farlig å ansette noen og håpe at det går bra bare fordi de er flinke. Så det er utgangspunktet for hvordan vi gjør det.

[6:35] **Camilla:** Er det mange som gjør det på den måten?

[6:39] **Mathias:** Det er jo veldig tungt for deg som arbeidssøker å skulle gjøre tester i hvert eneste selskap du søker hos, hvis du kommer videre i prosessen. Det har jeg full forståelse for. Men samtidig: La oss si at vi var fem, og så kommer sjettemann og sjuendemann. Hvis det er feil folk, som ødelegger litt av kulturen og gjør feil ting på selve produktet, så er det uhyre dyrt for oss, ikke bare økonomisk, men også for selskapet, å gå tilbake, gjøre det på nytt og finne nye folk. Så det er liksom ikke noe alternativ.

[7:08] **Camilla:** Men det går vel litt på følelsen også? Selv om du ser hva folk kan, så vet du ikke hvordan de er etter tre måneder.

[7:15] **Mathias:** Nei, og det er derfor vi liker å bruke litt mer tid enn bare en uke, sånn at vi faktisk får litt følelse av hvordan folkene er.

[7:23] **Dag Robert:** Men altså, dere brukte åtte måneder på å finne tolv nye. Men selv fikk du din første jobb via Twitter?

[7:28] **Mathias:** Ja, det er helt riktig. Det var rett etter videregående. Jeg bladde på Twitter etter noen som skulle på en konferanse i Frankrike, jeg husker ikke helt hva den het. Så fant jeg en annen nordmann som hadde skrevet det samme, om noen andre skulle på konferansen. Så sjekket jeg hvilket selskap han jobbet i. Han drev et byrå, og jeg var rett ut av skolen og hadde veldig lyst til å finne en jobb innenfor den bransjen.

[7:50] **Mathias:** Så jeg bare fyrte av en mail, spurte om vi kunne ta en kaffe, og sa at jeg var på jakt etter en jobb. Så møttes vi, så gikk vi opp på kontoret, så gikk det vel to dager, og så startet jeg der. Så det var en veldig spesiell ansettelsesprosess.

[8:02] **Dag Robert:** Men det var et reklamebyrå?

[8:03] **Mathias:** Det var et reklamebyrå som het Sermo Consulting, som senere ble kjøpt opp og ble til Isobar, som er en del av Aegis.

[8:10] **Camilla:** Men tror du det er mulig å få en jobb via Twitter i dag? Eller har det blitt litt sånn at du ikke lenger viser at du er et teknologisk hode foran alle andre ved å være på Twitter?

[8:22] **Mathias:** Det siste tror jeg kanskje ikke helt, men jeg tror fortsatt at du kan få deg jobb via Twitter, ja. De vi tar inn til intervju, og som vi er mest imponert over, er folk som er annerledes, som gjør noe spesielt. Vi har hatt flere folk som har møtt opp på kontoret, sånn helt ut av det blå. De har selvfølgelig ikke fått jobb av den grunn, men de skal i hvert fall ha ære for å gjøre noe annerledes. Så jeg tror det å finne en annen inngang, en annen måte å gjøre det på, bare er positivt.

[8:47] **Dag Robert:** Jeg lurer litt på hvordan livet var i reklamebransjen.

[8:50] **Mathias:** Jeg elsket livet i reklamebransjen, virkelig. Det var helt topp. Jeg var fersk og hadde ikke hatt en ordentlig jobb før, så for meg var det utrolig gøy å ha store kunder, og så er det mye sosialt. Det er en utrolig kul bransje å være i. Men jeg hadde dette hatet mot timeføringen, som gjorde at jeg ikke taklet å fortsette med det, og jeg syntes det var en altfor kjedelig greie til ikke å gjøre noe med. Så jeg elsker reklamebransjen, virkelig.

[9:17] **Camilla:** For du førte timer i fast jobb?

[9:19] **Mathias:** Ja, riktig. All inntjening til byråene jeg jobbet i, var basert på førte timer. Så det var der det hele startet.

[9:24] **Camilla:** Men før vi går videre og snakker om hvordan Timely kom til verden, så lurer jeg litt på: Du kom jo rett fra videregående. Hva er det man kan gjøre i et byrå da? Hvis vi tenker på hva som kreves for å få en byråjobb i dag, så er det egentlig ganske mye, sånn jeg har forstått det: utdanning, gode karakterer, gjerne erfaring, internships.

[9:44] **Mathias:** Det jeg er litt heldig med, er at jeg i utgangspunktet er designer. Og design er så visuelt at det er veldig enkelt for noen å bedømme om du er flink eller ikke. Du viser det i porteføljen, og så har de en mening om det ganske raskt. Og det var det som skjedde for meg. Etter hvert ble jeg kreatør også, men inngangen var design.

[10:01] **Camilla:** Ja, så man må ikke ta høyere utdanning for å gå rett inn i et byrå. Det er jo godt å høre for noen, sikkert.

[10:08] **Mathias:** Ja, og så tror jeg det kommer litt an på jobben. På design er det veldig enkelt, og jeg vil si det samme gjelder programmering, eller noe annet der du kan vise fram noe. Det er verre hvis du må overtale noen ved å snakke om at du er flink. Det er mye, mye enklere når du bare kan vise det visuelt.

[10:21] **Camilla:** Ja, men timeføring er jo det du jobber med i dag. Og ideen til Timely kom fordi du irriterte deg over det å føre timer. Kan du ikke fortelle litt mer?

[10:32] **Mathias:** Jo. For det første tror jeg det er veldig viktig at man ikke har en idé, men et problem. Eller i mitt tilfelle var det et hat. Jeg hatet timeføring, og hater det fortsatt. Kanskje det er litt latskap, men det er noe der som ikke klikker for meg. Og det var det samme for oss i byrået jeg jobbet i.

[10:49] **Mathias:** Der det startet, var at vi i praksis førte timer tre ganger. Vi gjorde det på mandagsmøtet, vi gjorde det på trafikkmøtet, folk la ting inn i kalenderen, og vi hadde store Excel-ark med oversikt over alle ansatte. Og så, hver andre uke eller en gang i måneden, måtte man faktisk føre timene inn i det ordentlige programmet. Og hvis jeg spør deg hva du jobbet med mandag for to uker siden, og hvor lang tid det tok, så er det helt umulig å svare på.

[11:15] **Camilla:** Men tror du mange hater timeføring fordi de har dårlig samvittighet? De husker ikke helt hva de har brukt tiden på, så de fører heller for lite tid enn det de faktisk har brukt på noe, for eksempel?

[11:27] **Mathias:** Ja, det tipper jeg skjer. Og så tror jeg heller ikke at det ligger i menneskets natur å gjøre det. Altså: Hvor lenge har vi sittet her, eller hvor lenge har du vært på jobb i dag? Selv så kort tid tilbake er vanskelig å gjøre rede for. Så jeg syns bare det er en oppgave som ikke burde eksistere for mennesker. Det er derfor vi har lyst til å gjøre det automatisk, og derfor vi liker å si at vi er timeføringsappen som skal fjerne timeføring.

[11:53] **Dag Robert:** Noen vil kanskje si at problemet i reklamebransjen, eller i PR-bransjen, er at man fakturerer med gaffel. Men det problemet skal du også løse med Timely. Hvor lenge satt du med dette problemet før det ble til en løsning som du følte du kunne bruke all din tid på?

[12:10] **Mathias:** Det var noen måneder mens jeg jobbet i byrå, der jeg tenkte på det og syntes det var helt krise, og undersøkte alle andre apper. Men det jeg fant, var at det fantes mange systemer, men alle gjorde det samme: å føre timer tilbake i tid. Du måtte huske hva du gjorde, og så logget du det. Det så forskjellig ut, men det var grunnkonseptet.

[12:28] **Mathias:** Så det første konseptet vi lanserte, eller jeg lanserte, funket ikke i det hele tatt. Jeg brukte masse tid på det, masse energi og litt av sparepengene jeg hadde, og så skjedde det ingenting. Det var noen som registrerte seg og noen likes på Facebook, men ikke noe mer enn det. Vi gjorde det samme som de andre: Jeg prøvde å løse problemet, men hadde ikke riktig løsning. Det var litt som de andre som var der ute.

[12:50] **Mathias:** Så startet jeg helt, helt på nytt. Da var konseptet at du koblet til kalenderen din, så alt som var i kalenderen, automatisk kom inn i timeføringssystemet. Og så lanserte vi tidligere i år en splitter ny automatisk timeføring som bare tracker alt du gjør.

[13:05] **Camilla:** Men du har jo selv designbakgrunn. Har du hatt med deg en god programmerer hele veien, eller hvem er det du har fått til å lage produktene og sette ut nye betaer i markedet og så videre?

[13:16] **Mathias:** Ja, i starten var det jo en utfordring. For når du er 21–22 år, ikke har en krone på konto og skal finne noen å betale for å hjelpe deg, så er det veldig, veldig vanskelig. Sånn jeg startet, var å frilanse veldig mye og jobbe veldig lite med Timely, og så bruke pengene jeg fikk fra frilansingen på å leie inn en programmerer som hjalp meg.

[13:36] **Camilla:** Ja, så du betalte for det?

[13:37] **Mathias:** Ja. Og da fant jeg en også på Twitter, faktisk. Eller omvendt: Han fant meg på Twitter. Jeg hadde blogget om hva jeg var på jakt etter, han hadde et søk gående på det, og så sendte han meg en mail. Men det var den tredje programmereren jeg hadde testet. De to andre hadde ikke gått bra, så jeg var ikke akkurat superpositiv. Men han viste seg å være helt fantastisk flink, og han har vært med hele veien, helt fram til i dag.

[13:57] **Camilla:** Ja, men nå har du et velfungerende produkt som er ute i markedet. Når det først funket, hvordan gikk du da fram for å markedsføre det og selge det inn til betalende kunder?

[14:10] **Mathias:** Helt i starten, da alt gikk til helvete med første versjon, fant jeg ut at den beste måten for meg å finne ut av dette på, var å dra til Silicon Valley. Jeg kan gå litt mer tilbake til det etterpå, men den gangen lærte jeg veldig mye, og jeg var fast bestemt på at lanseringen neste gang ikke skulle bli som den første.

[14:30] **Mathias:** Det som er veldig vanlig for gründere, og egentlig også i reklamebransjen når det gjelder produkter, er at de bruker så utrolig mye energi på å bygge produktet, dag inn og dag ut. Og når du da er ferdig, er du så sliten og lei at du bare vil lansere det: «Bare få det ut. Jeg har ikke lyst til å bruke tid på lansering, bare send det ut.» Og det er det verste du kan gjøre. Du burde bruke minst like mye energi på lanseringen av produktet som på å faktisk bygge det. Og det er vanskelig når du er et lite, lite team.

[14:58] **Mathias:** Men det var det jeg virkelig bestemte meg for den gangen. Og da gjorde vi alt vi kunne som ikke kostet penger, for vi hadde ikke noe mer penger den gangen. Så min første strategi var rett og slett å gå PR-veien. Jeg kartla massevis av journalister i Norge og i utlandet, og jeg lenket opp alle mulige artikler de hadde skrevet tidligere, sånn at det skulle passe til det de faktisk var interessert i. Jeg lagde forskjellige vinklinger til alle disse journalistene, basert på type medium og hva de faktisk brydde seg om. Så det var en megastor greie. Jeg fikk også litt hjelp av en søster som jobber i PR-bransjen i dag.

[15:32] **Dag Robert:** Fikk du napp i Kampanje?

[15:36] **Mathias:** Nei, jeg fikk faktisk ikke napp der den gangen. Men vi fikk komme på TV 2-nyhetene, blant annet. Det var ganske spesielt. Jeg hadde aldri gjort noe sånt før. De spurte om jeg kunne komme til et lite intervju, og så hørte jeg med dem på fredagen hvor vi skulle gjøre intervjuet. Da sa de: «Ja, vi starter klokka sju i studio i morgen.» Og da ble jeg veldig sånn: «Studio? Hva mener du?» Og da skulle alt gå live, ikke sant. Og plutselig var det en million seere den helga. Så begynte det å balle på seg med mange andre ting, og også, kanskje enda viktigere, internasjonale medier. Det var et par store tech-blogger som skrev om det, og det var veldig viktig i den fasen.

[16:09] **Dag Robert:** Men følte du at alle journalistene hadde satt seg godt inn i hva produktet var for noe?

[16:13] **Mathias:** Nei, de var mindre interessert i produktet og mer interessert i historien. Det at en gründer dro til Silicon Valley uten å kjenne en eneste person, bodde rart og sånne ting, var det som egentlig trigget her i Norge. Internasjonalt var det tech-siden av det som var interessant.

[16:27] **Dag Robert:** Vi skal kanskje ikke legge skjul på at vi er nysgjerrige på norske Silicon Valley-historier.

[16:30] **Camilla:** Nei, altså, vi er jo det, selvfølgelig. Man hører jo ikke om at nordmenn drar dit hver dag, holdt jeg på å si. Men du gjorde det. Kan du ikke fortelle litt? Var det sånn at du bare skrapte sammen noen penger og kjøpte en billett? Du hadde den nye versjonen av Timely klar, men du hadde ennå ikke lansert. Kan du ikke ta oss litt tilbake til den tida?

[16:54] **Mathias:** Jo. Jeg har jo noen idoler som jeg har vokst opp med, og det er Steve Jobs og Elon Musk og den gjengen der. Og jeg levde på historiene om små startups som revolusjonerer verden fra garasjer i Silicon Valley.

[17:08] **Dag Robert:** Sett The Social Network?

[17:10] **Mathias:** Ja, ja. Det er en veldig bra film, absolutt. Og så tenkte jeg at når det gikk så dårlig som det gjorde med den første lanseringen, og hvis jeg skal noe sted her i verden og virkelig få det til, så må det beste stedet å gjøre det fra være verdens teknologihovedstad. Så jeg fant ut at det ikke var noe å vente på, og bestilte en flybillett. Jeg kunne være der i maks tre måneder på grunn av visum, og kjente overhodet ingen der borte, men jeg tenkte at dette var riktig vei å gå.

[17:38] **Mathias:** Og så er det ganske rare ting som dukker opp, som ikke har noe med produktet å gjøre. For plutselig begynner du å tenke: Hvordan skal jeg få venner? Hvordan skal jeg få drukket en øl med noen? Kommer jeg til å spise middag alene resten av livet, eller i hvert fall mens jeg er der borte? Så planen min var å flytte cirka hver uke via Airbnb, rett og slett for å møte folk.

[18:00] **Mathias:** Og det var jo bare tull å ha den innstillingen. Dag én var jeg plutselig på middag med tre stykker som bodde i samme leilighet. Folk der borte var så utrolig åpne, og veldig mange var i akkurat samme situasjon som meg. Og da baller det raskt på seg. I Norge er det kanskje litt mer sånn at man skal kjenne folk litt før man åpner opp nettverket sitt. Der borte er det sånn at før møtet er over, har de sendt deg videre til noen andre. Og det var utrolig nyttig for meg.

[18:26] **Dag Robert:** Hva var det første målet ditt med å reise dit?

[18:30] **Mathias:** Å bli ferdig med neste versjon av Timely.

[18:32] **Dag Robert:** Bli kjent med folk?

[18:33] **Mathias:** Nei, egentlig ikke det. Jeg måtte bare finne ut av hvordan man gjør disse greiene, og hvem som kunne hjelpe meg dit. Og så tenkte jeg jo lenger fram, på investorer og den typen ting. Så jeg dro dit, stoppet og startet helt på nytt med produktet, og så fortsatte jeg og han jeg hadde med meg med å bygge det ferdig. Så lanserte vi her i Norge noen dager etter at jeg kom hjem fra Silicon Valley.

[18:56] **Camilla:** Ja, men hvordan bodde du og sånne ting? Du sier jo at du gikk raskt bort fra den Airbnb-ideen, men det er kanskje ikke penthouse alene man har som fattig gründer i Silicon Valley?

[19:08] **Mathias:** Nei, den første halvannen måneden flyttet jeg hver eneste uke på Airbnb. Det var egentlig en topp måte å gjøre det på. Og så skulle jeg prøve det som heter et hacker house. Det var jeg veldig skeptisk til, for i Oslo hadde jeg bodd alene i en leilighet, og det var jeg veldig komfortabel med. Et hacker house er en samling av mange folk som bor litt trangere, for det er så dyrt i San Francisco. Jeg tror det er verdens nest dyreste by å bo i. Så da flyttet jeg inn i en leilighet på 120 kvadrat, hvor vi var 16 stykker.

[19:38] **Mathias:** Og da jeg kom inn der første gangen, fikk jeg skikkelig bakoversveis og tenkte at nå har jeg dreti meg fullstendig ut. For det var skittent, og det var trangt, og det lå to båter der, oppblåsbare båter.

[19:51] **Camilla:** Til å sove i?

[19:52] **Mathias:** Ja, to sov i dem. Det var køyesenger rundt i hele rommet. Og så tenkte jeg: Her kan jeg ikke bo. Men nå hadde jeg booket meg inn for en uke, så jeg følte jeg var litt stuck med det. Og så ble det bare den beste greia jeg noen gang gjorde der borte. For det kommer veldig fort fram at sånt ikke betyr noe. Alle som var i det huset, var i samme situasjon som meg. De var gründere, de ville bygge noe, de ville komme seg fram, og de dreit litt i hvordan de bodde. Så plutselig fikk jeg et kjempenettverk av likesinnede folk som hadde andre ferdigheter enn meg.

[20:27] **Dag Robert:** Du møtte sikkert mange folk med mange ideer av forskjellig art. Tror du du har spottet den neste Mark Zuckerberg, eller sett starten på det nye Snapchat?

[20:39] **Mathias:** Ja, det kan godt hende. Men det er så utrolig mange av dem der borte, så det er vanskelig. Det som også er litt typisk for de store, Snapchat, Facebook og så videre, eller Twitter, er at ideene høres så dumme ut når de blir presentert. Hvis du hadde blitt pitchet en av de tjenestene lenge, lenge før de ble lansert, så hadde du tenkt: «Ja ja, han surrer med de greiene der.» Så det er vanskelig å se de ideene når de blir fortalt.

[21:08] **Dag Robert:** Hvordan reagerte folk på din idé?

[21:12] **Mathias:** Det vi ofte fikk i starten, var litt sånn: «Ja, en timeføringstjeneste, ok», og så brydde de seg ikke noe mer om det. Og det var fair nok. Spesielt der borte er de ikke så vant til å føre timer, og jeg tror du må ha kjent på det hatet før du setter pris på å faktisk få det løst. Nå har det endret seg veldig, nå som vi tracker hele livet. Det skjer veldig mye nytt og interessant rundt det, som jeg tror kanskje trigger litt mer.

[21:36] **Camilla:** Men du sier jo at det kan ha vært mange nye, altså, Mark Zuckerberg-er eller andre der borte. Silicon Valley er et sted med masse kreative mennesker. Folk kommer fra hele verden med en drøm i bagasjen. Tvilte du noen gang på din egen idé, fordi du så at det er så mange om beinet?

[21:56] **Mathias:** Nei, jeg er naiv, og det med vilje på den biten. Jeg er, så dumt som det høres ut, hundre prosent sikker på at dette kommer til å gå veien, og det har jeg alltid vært. Og det tror jeg er viktig, og spesielt der borte tror jeg man er flinke til å tro på det. Og når du, som jeg, har solgt leiligheten og puttet alle pengene inn i Timely og alle de greiene der, da bryr du deg ikke, for du ser ikke på det som en risiko. Du ser bare på det som en liten venteperiode. Det er selvfølgelig arrogant, på ingen måte sant og dumt å tenke sånn, men jeg tror det er gunstig hvis du faktisk vil gå den veien.

[22:32] **Dag Robert:** Kunne du blitt værende der?

[22:34] **Mathias:** Ja, absolutt. Etter at jeg flyttet inn i den leiligheten, skulle jeg egentlig være der en uke, men jeg endte med å bli der resten av det halvannen måned lange oppholdet. I ettertid var jeg der jo i seks måneder, og så flyttet jeg fram og tilbake til Silicon Valley i godt over to år. Så jeg har vært der veldig, veldig mye.

[22:49] **Mathias:** Og til slutt fikk jeg jo skapet i den leiligheten, som var den eneste senga med en faktisk dør. Så jeg fikk liksom kapret drømmeplassen. Ja, skapet: det var et walk-in-closet i den leiligheten. Så det var ikke mange kvadratmeter, det var mindre enn rommet vi sitter i nå. Men til slutt havnet jeg der, og da var det jo litt mer luksus enn det de andre hadde.

[23:10] **Dag Robert:** Hvorfor valgte du da til slutt å flytte permanent tilbake til Oslo?

[23:15] **Mathias:** Det er én hovedgrunn til det, og det er ansatte. Flinke ansatte, spesielt programmerere og designere der borte, og med en del av de tingene vi trenger framover innen artificial intelligence og machine learning og sånn, er det ekstremt vanskelig. De får jobbtilbud fra Google, Apple, Amazon, Facebook, hele gjengen, og så er de illojale som fy. De hopper videre annenhver måned. Det er helt Texas der borte.

[23:44] **Camilla:** Du sier det er billigere å drive butikk i Norge enn i USA, og du er fornøyd med …

[23:48] **Mathias:** Eller enn Silicon Valley.

[23:50] **Camilla:** Men er det bedre? Er det noe du eller Timely går glipp av ved å ikke være der?

[23:55] **Mathias:** Ja, altså, det er jo et helt uvurderlig nettverk der borte, en sirkel av businessfolk, designere, kreative folk, teknikere. Alt du noen gang kan trenge, er jo akkurat der. Og vi er absolutt ikke ferdige med Silicon Valley. Jeg liker det veldig godt, og vi kommer nok til å åpne et kontor der i framtiden for å faktisk ha folk der også. Så du går glipp av nettverksbiten, og det er enormt mye mer penger der borte, for eksempel, og mer kompetanse, selv om det er veldig mange flere om beinet også.

[24:34] **Dag Robert:** I dag har Timely rundt 1500 betalende kunder.

[24:38] **Mathias:** Ja, bedrifter.

[24:39] **Dag Robert:** Bedrifter, ja. I seg selv høres ikke det tallet så stort ut. Hva ligger bak 1500 betalende bedrifter?

[24:45] **Mathias:** De bedriftene kan være veldig små og veldig store, så det er et veldig sprik på akkurat det. Og bak dem ligger det titusenvis av brukere, hundretusenvis, hvis jeg skal nevne det. Det er masse, masse folk bak.

[24:58] **Dag Robert:** Har du et tall på brukere?

[25:00] **Mathias:** Nei, ikke i hodet, da må jeg sjekke noen data. Men grunnen til at vi snakker så mye om det tallet på 1500 bedrifter, er at det er det vi måler suksess på, og det vi blir målt på av markedet og investorer, og det vi trenger for å komme videre. Det er det som er ekte framgang. Å få 100 000 nedlastninger i morgen er ikke nødvendigvis noen framgang, for de kan plutselig slutte å bruke produktet, eller de betaler ikke, og sånne ting.

[25:28] **Camilla:** Men dere har jo også en del nedlastninger. Du snakket om rundt 400 000?

[25:32] **Mathias:** Ja, det er sikkert noe rundt der. Vi måler ikke det lenger, men det er absolutt noe rundt der. Vi har blitt featured flere ganger i App Store, både for Apple Watch og iPhone. Da kommer det veldig, veldig mange, men det betyr ikke nødvendigvis at det kommer mange bedrifter, og det er det vi jakter på.

[25:48] **Camilla:** Hvordan har du fått folk til å laste det ned, da? Det er veldig mange apper på markedet.

[25:52] **Mathias:** Vår største greie, da vi doblet brukerantallet på én uke, var da vi ble featured i App Store. Og det er en veldig spesiell greie, for du kan ikke kjøpe deg en feature hos Apple, og du kan ikke be om det. Så min måte å prøve å få det til på: Jeg tenkte at min beste sjanse var for det første å være i Silicon Valley, og for det andre å dra på noe som heter WWDC, som er Apples eneste utviklerkonferanse i året.

[26:22] **Mathias:** Så jeg fant ut når det var, og søkte om billett, men det er så uhyre populært. Jeg tror det er 4000 billetter, og så er det flere titusen som søker om å få billett. Den gangen ble de trukket ut tilfeldig. Jeg meldte meg på, det var trekning, og så fikk jeg ikke billett. Og da tenkte jeg: «Men her er det noe som ikke funker. Jeg må jo ha billett, for jeg skal jo bli featured i App Store.»

[26:49] **Mathias:** Og så er det tilbake til det der med at man virkelig vil at noe skal skje, og må skje. Så jeg fant ut hvem alle sjefene i Apple var, lagde en liste, fant e-postadressene deres og sendte en e-post til alle sammen: «Hei, jeg er en ung gründer fra Norge, jeg har gjort dette og dette.» At vi skulle komme på WWDC, at vi hadde fått med Innovasjon Norge, jeg lagde en hel historie rundt det. Det gikk en dag uten svar, så to dager uten svar, men på tredje dagen datt det en billett inn i e-posten min, uten at jeg fikk svar fra noen. Ok, så da var steg én i hvert fall gjort.

[27:19] **Mathias:** Og når du er på WWDC, kan du be om en sånn 20 minutters prat med noen i Apple. Du vet ikke hva de gjør eller hva tittelen deres er, men du vet at de jobber i Apple, og de kan gi deg litt tilbakemelding. Og det gjorde jeg, i håp om at jeg kunne få en personlig kontakt der. Så begynte vi å snakke om design og apper og sånn, og jeg ble så entusiastisk, for det er jo det jeg faktisk bryr meg om.

[27:42] **Mathias:** Plutselig kom det en dame og prikket meg på ryggen og sa: «Nå er dessverre tiden over, så nå må du gå.» Da tenkte jeg at nå hadde jeg ødelagt den ene muligheten jeg hadde. Men akkurat idet jeg går, reiser han seg og gir meg faktisk et visittkort og sier: «Du, dette ser veldig bra ut. Send meg en mail rett før dere skal lansere, så ser vi hva vi får til.»

[28:00] **Mathias:** Så var det neste steg igjen. Det gikk et par måneder, og så skulle vi faktisk lansere. Og det er litt spesielt, for de har et slags, hva skal jeg kalle det, styremøte hver mandag, hvor alle som har funnet kule apper, pitcher dem inn til resten av de som er der, og så velger de i fellesskap hvilke apper som faktisk skal bli featured. Vi hadde veldig mye animasjoner, så det var viktig for meg å kunne møte ham for å presentere det ferdige produktet.

[28:24] **Mathias:** Det jeg fant ut, var at jeg skulle si til ham at jeg hadde møter i Apple allerede, selv om jeg ikke hadde det, sånn at det var enklere for ham å si ja til et møte. Så jeg sa til ham: «Jeg har et møte på fredag klokka tolv, kan jeg svinge innom deg rett etterpå?» Og så svarte han: «Ja, det funker. Jeg er her og her.» Det er så spesielt, det er bygninger du ikke vet hvor er. Det er ingen Apple-logoer på utsiden, så du vet ikke at det er der de holder til. Så kom jeg inn og presenterte appen, og det gikk veldig bra.

[28:52] **Mathias:** Så hørte jeg ingenting dagen etterpå. Jeg hørte ikke noe på lørdag, og så sendte jeg en mail på søndag, sånn at den skulle ligge der på mandag når han skulle presentere. Fikk fortsatt ikke noe svar. Tirsdag, onsdag, ikke noe svar. Og på torsdag blir ting featured. Så jeg bare: «Fader, nå gikk det ikke denne gangen heller.» På torsdag finner jeg ingenting i App Store, men så plutselig på kvelden får jeg en mail fra en kompis som sier: «Oi, du, den appen din var ikke vanskelig å finne!»

[29:15] **Mathias:** Da hadde den blitt featured i Norge, mens jeg hadde vært inne på den amerikanske iTunes-butikken og sett. Først ble den featured i 30 land, og uka etter i 100 nye land, så til slutt ble den featured i 130 land over hele verden. Og da doblet vi det antallet vi hadde brukt ti måneder på å skaffe, på bare sju dager.

[29:32] **Dag Robert:** Men det er jo kult. Men hvorfor var det så viktig for dere å bli featured i App Store, hvis antall nedlastninger ikke har så mye å si?

[29:40] **Mathias:** Den gang brydde vi oss veldig mye om nedlastninger. Du lærer mye over tid, og for to år siden snakket jeg nok mye mer om det enn om betalende bedrifter, som vi snakker om i dag. Så den gang visste vi kanskje ikke bedre. Men på den annen side gir det en viss verdi å få 100 000 nedlastninger. Det kommer noen bedrifter derfra, det kommer brukere, og for oss var det en veldig bra boost på den tiden for å få interesse og nye brukere og sånn.

[30:08] **Dag Robert:** Hvem er det som betaler regningene til Timely i dag?

[30:15] **Mathias:** I dag er det en blanding av kunder, men mest investorpenger. Vi bruker mye mer penger enn det vi tjener.

[30:21] **Dag Robert:** For dere har fått inn et par der?

[30:23] **Mathias:** Ja, vi hentet én million dollar i fjor, det er vel en åtte–ni millioner kroner. Det er det vi bruker nå, fram til neste investeringsrunde.

[30:32] **Camilla:** Dere har fått fra Snø og 500 Startups. Det der med å få en investor er veldig viktig for mange gründere, kanskje en drøm, og noe man må ha til slutt for å kunne drive videre. Hvordan funker det egentlig? Er det sånn at man kontakter de man vil ha som investor og spør om å få komme, sånn som du gjorde med han fra Apple, og så kommer du og presenterer ideen og håper på det beste? Eller hvordan er det spillet?

[30:58] **Mathias:** Det er et veldig rart spill, som jeg tror har veldig mange svar og ingen fasit. Det er for eksempel mange byråer i Silicon Valley, som egentlig bare investerer i selskaper som har kommet via en eksisterende investor. Cold calling, altså å bare sende mail ut av det blå, er ofte den verste strategien, for de får så utrolig mange henvendelser at de ofte er mindre verdt enn de som kommer via-via, eller fra noe de har sett et annet sted.

[31:35] **Mathias:** Men for meg personlig var det å hente penger noe av det mest mentalt utmattende jeg har vært gjennom. Det er så mye opp- og nedturer hele tiden. Noen er interessert, og så er de ikke interessert, og så er det ingen som vil gå først, og noen vil ikke være med hvis ikke de andre er med. Det er veldig spesielt.

[31:50] **Dag Robert:** Det er dating.

[31:51] **Mathias:** Ja, det er det virkelig. Og så tar det tid, og samtidig skal du utvikle sjappa, og du skal vokse, og tallene bør helst gå opp i stedet for ned. Det er så utrolig mye greier rundt det der.

[32:01] **Camilla:** Men hvis man ikke skal sende mail, hva er det man gjør da? Går man til noen som kan anbefale en videre, og satser på det? Kan du fortelle litt mer om hvordan du gikk fram, eller hvordan man burde gå fram?

[32:16] **Mathias:** Jeg gjorde mange forskjellige ting. Jeg drev også med cold calling mot dem jeg ikke hadde noen inngang til, for da er det ikke noe annet du kan gjøre. Det gikk bra med noen og dårligere med andre, så derfor er det vanskelig å gi et helt konkret svar. Som sagt var jeg sikkert 21 år, hadde ikke en krone og kjente ingen, så du må gjøre alt du klarer å tenke på.

[32:39] **Mathias:** Så det er én måte å gjøre det på. Den andre er rett og slett cold calling. Den tredje: Det er superpositivt om de kan ha sett deg i pressen eller i noe medieting. Og så har det blitt veldig populært med pitchekonkurranser og dager hvor det kommer masse investorer og masse startups som presenterer, og det er også en veldig god måte å gjøre det på.

[32:58] **Mathias:** Men det som er litt gøy, er at i vårt tilfelle, så fort noen var med på runden og sa ja, så ville plutselig alle være med. Da måtte vi si nei til flere andre også. Det er også en veldig rar greie, fra den ene uka til den andre.

[33:11] **Camilla:** Men er det sånn at man ikke bare kan si ja takk til alt? Må du gi fra deg eierandeler, og da gir du vekk for mye? Hvorfor må du si nei?

[33:20] **Mathias:** Det handler om hva du skal gi bort. Vi ga bort 20 prosent i vår runde, og vi var ikke interessert i å gi bort noe mer enn det. Så det er en balansegang mellom hvor mye du vil gi bort, og hvor mye du trenger for å komme til den neste milepælen, der du skal hente mer penger. Den aller beste måten er å hente inn minst mulig penger for å komme lengst mulig, sånn at du hele tiden får maksimert verdsettelsen av selskapet.

[33:43] **Dag Robert:** Altså, nå leder du et selskap som er verdsatt til 40 millioner kroner.

[33:48] **Mathias:** Riktig.

[33:49] **Dag Robert:** Hvordan føles det ansvaret, å tenke at folk har investert så mye penger i selskapet, og at de faktisk kan tape det?

[33:58] **Mathias:** Det føler jeg jo på, men det jeg føler mest på, er de ansatte. Det jeg syntes var mest spesielt, var da den første ansatte kjøpte et hus basert på lønn fra Timely. For meg var det et veldig aha-øyeblikk: Shit, dette er ekte, og folk lever faktisk av dette. De som investerer, har ofte nok penger, og de vet hvilken risiko det innebærer. Og så er det faktisk jeg som har investert mest selv, så det er meg det går mest utover hvis det ikke går veien.

[34:28] **Camilla:** Men sånn vi har forstått det, er det en liten deadline på den pengesekken. Det er september neste år, kan du ikke fortelle litt om …

[34:38] **Mathias:** September i år.

[34:38] **Camilla:** September i år, ja. Da leste jeg om det i fjor. Det er jo ikke så veldig lenge til. Hva skjer når den går tom? Er du fortsatt på jakt etter investorer, eller hvordan skal du holde pengesekken fylt?

[34:50] **Mathias:** Vi skal gjøre en ny investeringsrunde i år, og det har vi startet så smått med. Det er ikke noe som haster enn så lenge, men vi starter rolig nå. Jeg må ærlig innrømme at vi har planer, sånn at hvis alt skulle gå rett vest, så er vi ikke konkurs og borte vekk i september. Men med de planene vi har lagt for å vokse sånn som vi har lyst, og komme dit vi vil, er planen at vi går tom i september.

[35:13] **Camilla:** Hvordan er stemningen på kontoret når situasjonen er som den er? Om noen måneder går pengesekken tom, folk har forlatt gode jobber med bedre lønn, og de har kanskje familie og hus og må jobbe lange dager. Er det en helt egen atmosfære? Hvordan er det på kontoret deres?

[35:33] **Mathias:** Jeg tror man er litt mer skjerpet og vet at hvis vi ikke klarer dette, så er vi borte. Det er ofte en veldig fin greie som vi snakker om: at vi ikke har tid til å kaste bort masse tid på meningsløse greier. Hvis ikke dette funker og blir ferdig, er vi borte. Det høres litt dramatisk ut, men det er realiteten i en startup. Det er sånn det fungerer. Enten gir du absolutt alt og får det til, eller så gir du absolutt alt, og så går det kanskje ikke veien likevel.

[36:04] **Mathias:** Men som sagt, vi er ikke konkurs og borte vekk i september hvis vi ikke har hentet inn penger. Men hvis vi skal få den drømmeveien vi har lyst til å ha, så hadde det vært veldig praktisk å gjøre den investeringsrunden i nærmeste framtid.

[36:18] **Dag Robert:** Hvilke mål har dere for selskapet før september, da?

[36:22] **Mathias:** Det er visse omsetningsmål vi skal nå, og visse vekstrater vi skal ha. Det er egentlig de to tingene det måles på.

[36:30] **Dag Robert:** Er de offentlige?

[36:31] **Mathias:** Nei, det er de ikke. Men altså, jeg skal ikke si dobling, men det er nesten en dobling av litt forskjellige ting. Så det ser positivt ut.

[36:42] **Dag Robert:** Det ser absolutt ut til å gå riktig vei.

[36:45] **Mathias:** Det gjør det.

[36:46] **Camilla:** Men alt du har lært deg om å drive selskap … Folk går jo på skolen i hundre år for å lære mye av det du kan. Hvordan har du lært deg å gå fram? Bare den historien om hvordan du ble featured i App Store, veldig imponerende, forresten. Hvordan finner du ut at det er sånn man gjør ting?

[37:07] **Mathias:** Jeg liker veldig godt å si at jeg ikke har peiling på hva jeg driver med, og det har funket veldig godt så langt. Og det tror jeg man må være litt ærlig om som gründer, for det er ingen som vet hvordan man skal gjøre det her. Ingen vet svaret. Da hadde det jo vært haugevis av milliardærer overalt, som bare hadde gjort dette når som helst. Det er ikke sånn det fungerer. Og det som fungerte før, kommer ikke til å fungere nå.

[37:32] **Mathias:** Hvis du ser på hvor revolusjoner i bransjer kommer fra, så er det veldig ofte fra utsiden og ikke fra innsiden. Derfor synes jeg det er en stor fordel å ikke vite hva jeg skal gjøre, hvordan ting gjøres, hvordan man bygger opp et selskap eller hvordan man henter penger. Jeg har overhodet ingen anelse om hvordan man gjør disse tingene, men jeg er uhyre opptatt av å lære. Så jeg leser masse bøker om de tingene her, masse artikler, masse om hva andre folk har sagt, andre gründere og så videre. Det er jo litt som å ta en utdanning, bare at du gjør det på en litt annen måte. Jeg synes det er best å bare bli sluppet ned i det og lære, enn å prøve å forutse for mye.

[38:07] **Dag Robert:** Dine gamle kolleger i reklamebransjen, har de kjøpt Timely?

[38:14] **Mathias:** Ja, ett av byråene har faktisk gjort det. Et par av de andre har startet Kolonial.no, så de er ikke i reklamebransjen lenger.

[38:21] **Dag Robert:** Her ligger det fortsatt et potensial, hvis noen av dem hører på.

[38:25] **Mathias:** Ja, faktisk. De er ganske store, de bedriftene, og det markedet har vi ikke gått helt etter ennå. Men vi kommer dit veldig snart.

[38:36] **Camilla:** Vi må jo spørre når vi først har deg her, og du har gjort stor suksess i en alder av 25, eller kanskje du har blitt 26?

[38:43] **Mathias:** 26 har jeg blitt nå.

[38:46] **Camilla:** Hvis det sitter folk og hører på som har lyst til å bli gründer, som har en idé, men fast jobb, hva er det første man …

[38:52] **Dag Robert:** Eller kanskje ikke en idé, men et problem.

[38:54] **Mathias:** Et problem, ja. Helt riktig, det er mye bedre.

[38:56] **Camilla:** Hva er det første de skal gjøre?

[39:00] **Mathias:** Det jeg synes er litt farlig, er når gründere tenker at hvis jeg får penger, så skal jeg starte selskapet. Det er nok en del sånne, som søker Innovasjon Norge, og så får de ikke det, og så gidder de ikke likevel. Så hvis du er gira nok og klar på hva du har lyst til å gjøre, og faktisk har ordentlig, ordentlig lyst til å gjøre det, for dette gjøres ikke på et år eller noen måneder, dette er ekstremt mye arbeid over veldig, veldig lang tid, så sier jeg bare for det første: Start!

[39:33] **Mathias:** Og finn deg noen som kan gjøre de tingene du er dårlig på. I mitt tilfelle ville jeg veldig gjerne starte selv og få meg en programmerer på det. Jeg kunne veldig mye annet, som design, så da var det det jeg trengte. Man må kunne gjennomføre. Ideen er den første ene prosenten, og så er 99 prosent gjennomføringen. Så du må ha folk som kan gjøre de tingene du ikke kan, enten det er programmering, design eller business. Det tror jeg er veldig viktig å finne ut som et første steg: hvem du faktisk skal gjøre dette med.

[39:58] **Mathias:** Og så vil jeg jo si at du må for guds skyld gjøre det. Vi trenger veldig mange flere gründere, og dette landet er kanskje drømmestedet å gjøre det, på grunn av det sosiale sikkerhetsnettet vi har. Bommer du i Silicon Valley, så er du på gata. I Norge har vi Nav og alle mulige andre ting. Det verste som skjer, er ikke så ille.

[40:23] **Dag Robert:** Med de tipsene tror jeg vi runder av praten her. Takk for at du kunne komme.

[40:28] **Mathias:** Bare hyggelig å være her.

[40:29] **Dag Robert:** Takk også til deg som har hørt på.

## English translation

[0:11] **Camilla:** Hi, and welcome to Kampanje's podcast. My name is Camilla, and today I'm sitting here once again with Dag Robert.

[0:20] **Dag Robert:** Hi there.

[0:21] **Camilla:** So you're back.

[0:22] **Dag Robert:** I'm back, yes. I thought it went really well here without me, too.

[0:26] **Camilla:** Thanks, but I missed you a bit. There's something about getting used to things, and then it's just a bit different when it isn't the way it usually is.

[0:34] **Dag Robert:** I'm glad you've got used to me. Finally. But we won't be sitting here on our own for long either. We're bringing in a guest.

[0:43] **Camilla:** We're getting a visit from Mathias Mikkelsen.

[0:45] **Dag Robert:** For those who don't know him: the founder of Timely. He's right in the middle of his own founder story, with its own ups and downs, which we'll hear a good deal more about. And I know you've been especially looking forward to this episode.

[0:59] **Camilla:** I've really been looking forward to it, because I find it really inspiring and fun to write about startups and entrepreneurship. And Mathias Mikkelsen in particular has a really exciting story. He's living proof that you don't need to write an application to get a job: he used Twitter. He's also managed to found a company valued at 40 million kroner without any higher education. I just think that's so incredibly fun and impressive and inspiring.

[1:25] **Dag Robert:** We'll also hear that the story is far from over, so there's still plenty of excitement to come there.

[1:31] **Camilla:** Yes, it's a sunshine story, but there's always bad weather ahead for any founder. So of course we'll talk about how the money could run out in September, and then you don't really know what happens.

[1:44] **Dag Robert:** But as the journalist at Kampanje who writes the most about entrepreneurship, Camilla: do you have a little founder dream of your own?

[1:54] **Camilla:** You know what, I have to be honest and say yes. But you know what? The inspiration, or the dream, has actually grown the more you write about it, because you see that other, completely ordinary people pull it off. I think a lot of people, including me before, believed that to become a founder you had to be 40, have worked for 20 years and have a very long education. But that's not how it is. If you have a good idea and manage to put it into practice, you can actually be running your own business before you know it. And that's very, very inspiring. It's not something I want to do right now, but of course I get inspired. But what about you?

[2:30] **Dag Robert:** I'm a bit unsure. I think I value too much … I wouldn't say a fixed structure, but the company of colleagues, which I feel can quickly disappear if you start out on your own.

[2:49] **Camilla:** Well, you can hire people. I wouldn't want to sit alone all day.

[2:53] **Dag Robert:** Maybe you can't hire straight away. There's a period where you have to work a bit on your own, sit in cafés perhaps, move around between premises. It must be great fun once you can start hiring, I can imagine.

[3:05] **Camilla:** Yes. A dog is probably important. I'd get one straight away, at least.

[3:09] **Dag Robert:** A little companion dog. Hey, shall we just bring in the guest?

[3:20] **Camilla:** So we've got this week's guest in place. It's Mathias Mikkelsen, founder of the app Timely. Welcome!

[3:27] **Mathias:** Thank you very much.

[3:28] **Camilla:** Now, not all our listeners will necessarily have heard of Timely, so could you briefly tell us what it is?

[3:34] **Mathias:** Timely is an automatic time tracking app. You install a small tracker on your computer and your phone, and then we tell you, completely automatically, what you've spent your time on. So when you actually have to log your hours, you don't need to think about what you've been working on.

[3:47] **Camilla:** But how detailed? If I spend ten minutes sending an email and three hours writing something in Word, can it sort of track that?

[3:57] **Mathias:** Yes. What's worth pointing out is that it doesn't just show you that you had a window open for x number of seconds. It tries to analyse the data and understand how long you actually worked. So if you open a Word document and work on it steadily for a few hours, all of that time will show up. And at the same time: if you were on Facebook for five minutes, that shows up too, or an email you spent ten minutes on.

[4:17] **Dag Robert:** Isn't this every employee's nightmare?

[4:19] **Mathias:** Yes, and it's very important to point out that only you, as a private individual, can see that data. No boss, no colleague, nothing has access to that private, automatically tracked time. And then you can use it as the basis for actually logging your hours, which a great many people in advertising do.

[4:38] **Dag Robert:** Those of Kampanje's readers who don't know Timely may have noticed the company anyway, because it turned up on Kampanje.com this week. We wrote about twelve new hires you've made. It took eight months to find those twelve new employees at Timely. Why did it take you so long?

[4:56] **Mathias:** Well, it's a startup, so it's extremely important what kind of people we bring in, given how small we've been. So we've been very careful about the whole culture side. That's very, very important. And then, you have to be incredibly, incredibly good, you have to be willing to take a pay cut, and you have to be willing to work more. And of course every employee gets shares in return for those sacrifices. But it takes a lot for us to actually find those people.

[5:21] **Camilla:** But doesn't that apply to other companies in the industry as well?

[5:26] **Mathias:** Yes, absolutely. But in the startup world they're probably used to working a lot. We can't afford to make a single little blunder. And when you're in software, like we are, it's deadly. You can't fix things afterwards. It's like building a house: if you get the foundation wrong, you can't go back and patch it. You have to start all over again. So we're incredibly careful, especially on the programming and design side, about who we bring in, simply because it's so critical.

[5:58] **Dag Robert:** This was the first big hiring round you've had. How many people work at the company now?

[6:03] **Mathias:** We're up to 13 now. There were two we had to replace, so in total we're now 13.

[6:09] **Dag Robert:** What qualities are you looking for? How does the process work? Is it a kind of audition?

[6:13] **Mathias:** Yes, it's a few different things. For design and programming we very often do tests. We meet them over several rounds, they meet several people in the company, and then we do tests. It's quite simply the only way we can find out whether it's a good match. It's too risky to hire someone and hope it works out just because they're good. So that's the basis of how we do it.

[6:35] **Camilla:** Do many companies do it that way?

[6:39] **Mathias:** It's certainly hard on you as a job seeker to have to do tests at every single company you apply to, if you get further in the process. I completely understand that. But at the same time: say there were five of us, and then person number six and person number seven come along. If they're the wrong people, who damage the culture a bit and do the wrong things on the product itself, it's hugely costly for us, not just financially but for the company, to go back, redo it and find new people. So there isn't really an alternative.

[7:08] **Camilla:** But surely it's partly about gut feeling too? Even if you can see what people can do, you don't know what they'll be like after three months.

[7:15] **Mathias:** No, and that's why we like to take a bit more time than just a week, so that we actually get some feel for what the people are like.

[7:23] **Dag Robert:** So you spent eight months finding twelve new people. But you yourself got your first job through Twitter?

[7:28] **Mathias:** Yes, that's quite right. It was straight out of high school. I was scrolling through Twitter looking for people going to a conference in France, I don't quite remember what it was called. Then I found another Norwegian who had posted the same thing, asking whether anyone else was going to the conference. So I checked which company he worked at. He ran an agency, and I was fresh out of school and really wanted to find a job in that industry.

[7:50] **Mathias:** So I just fired off an email, asked if we could grab a coffee, and said I was looking for a job. Then we met, we went up to the office, about two days went by, and then I started there. So it was a pretty unusual hiring process.

[8:02] **Dag Robert:** And it was an advertising agency?

[8:03] **Mathias:** It was an advertising agency called Sermo Consulting, which was later acquired and became Isobar, which is part of Aegis.

[8:10] **Camilla:** But do you think it's possible to get a job through Twitter today? Or has it become a bit like you no longer show that you're more tech-minded than everyone else by being on Twitter?

[8:22] **Mathias:** I'm not sure I quite agree with the last part, but I still think you can get a job through Twitter, yes. The people we call in for interviews, and the ones we're most impressed by, are people who are different, who do something special. We've had several people turn up at the office completely out of the blue. Of course they didn't get a job for that reason alone, but they certainly deserve credit for doing something different. So I think finding another way in, another way of doing it, is only positive.

[8:47] **Dag Robert:** I'm curious what life was like in the advertising industry.

[8:50] **Mathias:** I loved life in advertising, I really did. It was fantastic. I was green and had never had a proper job before, so for me it was incredibly fun to have big clients, and there's a lot of socialising. It's an incredibly cool industry to be in. But I had this hatred of timesheets, which meant I couldn't handle carrying on with it, and I thought it was far too tedious a thing not to do something about. So I love the advertising industry, I really do.

[9:17] **Camilla:** Because you logged hours in your full-time job?

[9:19] **Mathias:** Yes, that's right. All the revenue at the agencies I worked at was based on logged hours. So that's where it all started.

[9:24] **Camilla:** But before we move on and talk about how Timely came into the world, I'm curious: you came straight from high school. What can you do at an agency then? If we think about what it takes to get an agency job today, it's actually quite a lot, as I understand it: education, good grades, ideally experience, internships.

[9:44] **Mathias:** What I'm a bit lucky with is that I'm a designer by background. And design is so visual that it's very easy for someone to judge whether you're good or not. You show it in your portfolio, and they form an opinion about it pretty quickly. And that's what happened for me. Eventually I became a creative as well, but my way in was design.

[10:01] **Camilla:** Right, so you don't have to have higher education to go straight into an agency. That's good news for some people, surely.

[10:08] **Mathias:** Yes, and I think it depends a bit on the job. In design it's very easy, and I'd say the same goes for programming, or anything else where you can show something. It's harder if you have to convince someone by talking about how good you are. It's much, much easier when you can just show it visually.

[10:21] **Camilla:** Right, but time tracking is what you work on today. And the idea for Timely came because you were annoyed by having to log hours. Can you tell us a bit more?

[10:32] **Mathias:** Sure. First of all, I think it's very important that you don't start with an idea, but with a problem. Or in my case, it was a hatred. I hated logging hours, and I still hate it. Maybe it's a bit of laziness, but there's something about it that just doesn't click for me. And it was the same for us at the agency I worked at.

[10:49] **Mathias:** Where it started was that we were basically logging our hours three times. We did it in the Monday meeting, we did it in the traffic meeting, people put things in their calendars, and we had big Excel sheets with an overview of every employee. And then, every other week or once a month, you had to actually enter the hours into the proper system. And if I ask you what you worked on on Monday two weeks ago, and how long it took, that's simply impossible to answer.

[11:15] **Camilla:** But do you think many people hate logging hours because they feel guilty? They don't quite remember what they spent their time on, so they'd rather log less time than they actually spent on something, for example?

[11:27] **Mathias:** Yes, I'd guess that happens. And I also don't think it's in human nature to do it. I mean: how long have we been sitting here, or how long have you been at work today? Even that short a time back is hard to account for. So I just think it's a task that shouldn't exist for humans. That's why we want to make it automatic, and why we like to say we're the time tracking app that's going to get rid of time tracking.

[11:53] **Dag Robert:** Some might say the problem in advertising, or in PR, is that people bill by rough guesswork. But you're going to solve that problem with Timely too. How long were you sitting with this problem before it became a solution you felt you could spend all your time on?

[12:10] **Mathias:** It was a few months while I was working at the agency, when I was thinking about it and thought it was a total disaster, and looked into all the other apps. But what I found was that there were lots of systems, and they all did the same thing: logging time after the fact. You had to remember what you'd done, and then you logged it. They looked different, but that was the basic concept.

[12:28] **Mathias:** So the first concept we launched, or I launched, didn't work at all. I put a lot of time into it, a lot of energy and some of the savings I had, and nothing happened. A few people signed up and there were some likes on Facebook, but nothing more than that. We were doing the same as the others: I tried to solve the problem, but didn't have the right solution. It was a lot like the others out there.

[12:50] **Mathias:** So I started completely from scratch. Then the concept was that you connected your calendar, so everything in your calendar automatically went into the time tracking system. And then earlier this year we launched a brand-new automatic time tracking that simply tracks everything you do.

[13:05] **Camilla:** But you have a design background yourself. Have you had a good programmer with you all the way, or who have you got to build the products and put new betas out on the market and so on?

[13:16] **Mathias:** Yes, at the start it was a challenge. Because when you're 21 or 22, with not a krone in the bank, and you need to find someone to pay to help you, it's very, very hard. The way I started was to freelance a lot and work very little on Timely, and then use the money I got from freelancing to hire a programmer who helped me.

[13:36] **Camilla:** Right, so you paid for it?

[13:37] **Mathias:** Yes. And I found one on Twitter too, actually. Or the other way round: he found me on Twitter. I'd blogged about what I was looking for, he had a search running for it, and then he sent me an email. But he was the third programmer I'd tried. The other two hadn't worked out, so I wasn't exactly super optimistic. But he turned out to be absolutely brilliant, and he's been with me all the way, right up to today.

[13:57] **Camilla:** Right, and now you have a well-functioning product out on the market. Once it worked, how did you go about marketing it and selling it to paying customers?

[14:10] **Mathias:** Right at the start, when everything went to hell with the first version, I decided the best way for me to figure this out was to go to Silicon Valley. I can go back to that a bit later, but I learned an enormous amount back then, and I was determined that the next launch wouldn't go like the first one.

[14:30] **Mathias:** What's very common for founders, and actually in advertising too when it comes to products, is that they spend an enormous amount of energy building the product, day in, day out. And when you're finally done, you're so tired and fed up that you just want to launch it: "Just get it out there. I don't want to spend time on a launch, just ship it." And that's the worst thing you can do. You should spend at least as much energy on launching the product as on actually building it. And that's hard when you're a tiny team.

[14:58] **Mathias:** But that's what I really made up my mind about that time. So we did everything we could that didn't cost money, because we didn't have any more money back then. So my first strategy was simply to go the PR route. I mapped out loads of journalists in Norway and abroad, and I linked up all sorts of articles they'd written before, so that it would match what they were actually interested in. I made different angles for all these journalists, based on the type of outlet and what they actually cared about. So it was a massive undertaking. I also got some help from a sister who works in PR today.

[15:32] **Dag Robert:** Did you get a bite from Kampanje?

[15:36] **Mathias:** No, I actually didn't get a bite there that time. But we got on the TV 2 news, among other things. That was pretty special. I'd never done anything like it before. They asked if I could come in for a short interview, and on the Friday I checked with them where we'd be doing it. Then they said: "Yes, we start at seven in the studio tomorrow." And I was like: "Studio? What do you mean?" And it was all going to be live, you see. And suddenly there were a million viewers that weekend. Then it started to snowball with lots of other things, and also, maybe even more importantly, international media. A couple of big tech blogs wrote about it, and that was very important at that stage.

[16:09] **Dag Robert:** But did you feel that all the journalists had really got to grips with what the product was?

[16:13] **Mathias:** No, they were less interested in the product and more interested in the story. The fact that a founder went to Silicon Valley without knowing a single person, lived in strange places and that kind of thing, was what really caught on here in Norway. Internationally, it was the tech side that was interesting.

[16:27] **Dag Robert:** We shouldn't pretend we're not curious about Norwegian Silicon Valley stories.

[16:30] **Camilla:** No, well, we are, of course. You don't exactly hear about Norwegians going over there every day. But you did it. Can you tell us a bit about it? Was it a case of just scraping some money together and buying a ticket? You had the new version of Timely ready, but you hadn't launched yet. Can you take us back to that time?

[16:54] **Mathias:** Sure. I have some idols I grew up with, and that's Steve Jobs and Elon Musk and that crowd. And I lived on the stories of small startups revolutionising the world from garages in Silicon Valley.

[17:08] **Dag Robert:** Seen The Social Network?

[17:10] **Mathias:** Yes, yes. It's a really good film, absolutely. And then I thought that since the first launch went as badly as it did, if I was going to get anywhere in this world and really make it happen, the best place to do it from had to be the tech capital of the world. So I decided there was no point waiting, and booked a plane ticket. I could stay for three months at most because of the visa, and I knew absolutely nobody over there, but I thought this was the right way to go.

[17:38] **Mathias:** And then some pretty strange things come up that have nothing to do with the product. Because suddenly you start thinking: how am I going to make friends? How will I ever have a beer with anyone? Am I going to eat dinner alone for the rest of my life, or at least while I'm over there? So my plan was to move roughly every week via Airbnb, simply to meet people.

[18:00] **Mathias:** And that attitude turned out to be complete nonsense. On day one I was suddenly at dinner with three people who lived in the same apartment. People over there were so incredibly open, and lots of them were in exactly the same situation as me. And then it snowballs quickly. In Norway it's maybe more the case that you have to know people a bit before you open up your network. Over there, before the meeting is over, they've already passed you on to someone else. And that was incredibly useful for me.

[18:26] **Dag Robert:** What was your first goal in going there?

[18:30] **Mathias:** To finish the next version of Timely.

[18:32] **Dag Robert:** To get to know people?

[18:33] **Mathias:** No, not really. I just had to figure out how you do these things, and who could help me get there. And I was also thinking further ahead, about investors and that kind of thing. So I went there, stopped and started over completely with the product, and then I and the guy I had working with me carried on building it until it was finished. Then we launched here in Norway a few days after I got home from Silicon Valley.

[18:56] **Camilla:** Right, but how did you live and so on? You say you quickly dropped the Airbnb idea, but a penthouse to yourself probably isn't what you get as a broke founder in Silicon Valley?

[19:08] **Mathias:** No, for the first month and a half I moved every single week on Airbnb. That was actually a great way to do it. And then I was going to try what's called a hacker house. I was very sceptical about that, because in Oslo I'd lived alone in an apartment and was very comfortable with that. A hacker house is a bunch of people living in rather cramped conditions, because San Francisco is so expensive. I think it's the second most expensive city in the world to live in. So I moved into a 120-square-metre apartment where there were 16 of us.

[19:38] **Mathias:** And when I walked in there the first time, I was completely taken aback and thought: now I've really screwed up. Because it was dirty, and it was cramped, and there were two boats lying there, inflatable boats.

[19:51] **Camilla:** To sleep in?

[19:52] **Mathias:** Yes, two people slept in them. There were bunk beds all around the room. And I thought: I can't live here. But I'd booked in for a week, so I felt a bit stuck with it. And then it just turned out to be the best thing I ever did over there. Because it becomes clear very quickly that that stuff doesn't matter. Everyone in that house was in the same situation as me. They were founders, they wanted to build something, they wanted to get somewhere, and they didn't really care how they lived. So suddenly I had a huge network of like-minded people who had different skills from mine.

[20:27] **Dag Robert:** You must have met lots of people with all kinds of ideas. Do you think you've spotted the next Mark Zuckerberg, or seen the beginnings of the new Snapchat?

[20:39] **Mathias:** Yes, that could well be. But there are so incredibly many of them over there, so it's hard to say. Something that's also a bit typical of the big ones, Snapchat, Facebook and so on, or Twitter, is that the ideas sound so stupid when they're presented. If you'd been pitched one of those services long, long before it launched, you'd have thought: "Yeah, yeah, he's messing about with that stuff." So it's hard to see those ideas when they're described to you.

[21:08] **Dag Robert:** How did people react to your idea?

[21:12] **Mathias:** What we often got at the start was something like: "Right, a time tracking service, okay," and then they didn't care any more about it. And that was fair enough. Especially over there, they're not that used to logging hours, and I think you have to have felt that hatred before you appreciate actually getting it solved. That has changed a lot now that we track our whole lives. There's a lot of new and interesting stuff happening around it, which I think maybe sparks a bit more interest.

[21:36] **Camilla:** But you do say there may have been lots of new ones, Mark Zuckerbergs or others over there. Silicon Valley is a place full of creative people. People come from all over the world with a dream in their luggage. Did you ever doubt your own idea, because you saw how much competition there is?

[21:56] **Mathias:** No, I'm naive, and deliberately so on that front. As stupid as it sounds, I'm a hundred percent sure this is going to work out, and I always have been. I think that's important, and over there especially, I think people are good at believing it. And when you've done what I did, sold the apartment and put all the money into Timely and all that, you don't care, because you don't see it as a risk. You just see it as a short waiting period. Of course that's arrogant, not at all true, and a stupid way to think, but I think it helps if you actually want to go down that road.

[22:32] **Dag Robert:** Could you have stayed there?

[22:34] **Mathias:** Yes, absolutely. After I moved into that apartment, I was only supposed to be there for a week, but I ended up staying for the rest of that month-and-a-half trip. Later I was there for six months, and then I moved back and forth to Silicon Valley for well over two years. So I've spent a lot, a lot of time there.

[22:49] **Mathias:** And in the end I got the closet in that apartment, which was the only bed with an actual door. So I sort of grabbed the dream spot. Yes, the closet: there was a walk-in closet in that apartment. So it wasn't many square metres, it was smaller than the room we're sitting in now. But in the end that's where I ended up, and that was a bit more luxury than what the others had.

[23:10] **Dag Robert:** So why did you eventually choose to move back to Oslo for good?

[23:15] **Mathias:** There's one main reason for that, and it's employees. Good employees, especially programmers and designers over there, and with some of the things we need going forward in artificial intelligence and machine learning and so on, it's extremely hard. They get job offers from Google, Apple, Amazon, Facebook, the whole lot, and they're disloyal as hell. They jump ship every other month. It's the Wild West over there.

[23:44] **Camilla:** You say it's cheaper to run a business in Norway than in the US, and you're happy with…

[23:48] **Mathias:** Or than Silicon Valley.

[23:50] **Camilla:** But is it better? Is there anything you or Timely miss out on by not being there?

[23:55] **Mathias:** Yes, well, there's an absolutely invaluable network over there, a circle of business people, designers, creative people, engineers. Everything you could ever need is right there. And we're definitely not done with Silicon Valley. I like it a lot, and we'll probably open an office there in the future so we actually have people there too. So you miss out on the network side, and there's an enormous amount more money over there, for example, and more expertise, even though there's a lot more competition too.

[24:34] **Dag Robert:** Today Timely has around 1,500 paying customers.

[24:38] **Mathias:** Yes, companies.

[24:39] **Dag Robert:** Companies, yes. On its own that number doesn't sound that big. What's behind 1,500 paying companies?

[24:45] **Mathias:** Those companies can be very small or very big, so there's a huge spread there. And behind them there are tens of thousands of users, hundreds of thousands, if I'm to put a figure on it. There are lots and lots of people behind it.

[24:58] **Dag Robert:** Do you have a number for users?

[25:00] **Mathias:** No, not off the top of my head, I'd have to check some data. But the reason we talk so much about the 1,500 companies figure is that it's what we measure success by, and what we're measured by in the market and by investors, and what we need to move forward. That's real progress. Getting 100,000 downloads tomorrow isn't necessarily progress, because those people might suddenly stop using the product, or they don't pay, and things like that.

[25:28] **Camilla:** But you do have quite a few downloads too. You mentioned around 400,000?

[25:32] **Mathias:** Yes, it's probably somewhere around there. We don't measure it any more, but it's definitely somewhere around there. We've been featured several times on the App Store, both for Apple Watch and iPhone. Then a whole lot of people come, but that doesn't necessarily mean a lot of companies come, and that's what we're after.

[25:48] **Camilla:** So how did you get people to download it? There are a lot of apps out there.

[25:52] **Mathias:** Our biggest thing, when we doubled our user count in one week, was when we got featured on the App Store. And that's a very special thing, because you can't buy a feature from Apple, and you can't ask for one. So my way of trying to make it happen: I figured my best chance was, first, to be in Silicon Valley, and second, to go to something called WWDC, which is Apple's only developer conference of the year.

[26:22] **Mathias:** So I found out when it was and applied for a ticket, but it's incredibly popular. I think there are 4,000 tickets, and tens of thousands of people apply for one. That time they were drawn at random. I signed up, there was a lottery, and I didn't get a ticket. And then I thought: "But something's not working here. I have to have a ticket, because I'm going to get featured on the App Store."

[26:49] **Mathias:** And that's back to the thing about really wanting something to happen, and it having to happen. So I found out who all the bosses at Apple were, made a list, found their email addresses and sent an email to all of them: "Hi, I'm a young founder from Norway, I've done this and that." That we were coming to WWDC, that we had Innovation Norway on board, I built a whole story around it. A day went by with no reply, then two days with no reply, but on the third day a ticket dropped into my inbox, without me getting a reply from anyone. Okay, so step one was done, at least.

[27:19] **Mathias:** And when you're at WWDC, you can ask for a 20-minute chat with someone at Apple. You don't know what they do or what their title is, but you know they work at Apple and can give you some feedback. So I did that, hoping I could make a personal contact there. Then we started talking about design and apps and so on, and I got so enthusiastic, because that's what I actually care about.

[27:42] **Mathias:** Suddenly a woman came and tapped me on the back and said: "I'm afraid your time is up, so you have to go now." I thought I'd ruined the one chance I had. But just as I'm leaving, he stands up, actually hands me a business card and says: "Hey, this looks really good. Email me right before you launch, and we'll see what we can do."

[28:00] **Mathias:** Then it was on to the next step. A couple of months went by, and then we were actually about to launch. And it's a bit special, because they have a sort of, what should I call it, board meeting every Monday, where everyone who's found cool apps pitches them to the rest of the people there, and together they choose which apps actually get featured. We had a lot of animation, so it was important for me to be able to meet him and present the finished product.

[28:24] **Mathias:** What I came up with was to tell him I already had meetings at Apple, even though I didn't, so it would be easier for him to say yes to a meeting. So I told him: "I have a meeting on Friday at twelve, can I swing by your place right after?" And he replied: "Yes, that works. I'm here and here." It's so peculiar, they're buildings you don't know the location of. There are no Apple logos on the outside, so you don't know that's where they are. So I went in and presented the app, and it went really well.

[28:52] **Mathias:** Then I heard nothing the day after. I heard nothing on Saturday, and then I sent an email on Sunday, so it would be there on Monday when he was going to present. Still no reply. Tuesday, Wednesday, no reply. And Thursday is when things get featured. So I was like: "Damn, it didn't work this time either." On Thursday I find nothing in the App Store, but then suddenly in the evening I get an email from a friend saying: "Whoa, that app of yours wasn't hard to find!"

[29:15] **Mathias:** It had been featured in Norway, while I'd been looking in the American iTunes store. First it was featured in 30 countries, and the week after in 100 more, so in the end it was featured in 130 countries around the world. And we doubled the number it had taken us ten months to get, in just seven days.

[29:32] **Dag Robert:** Well, that's cool. But why was it so important for you to be featured on the App Store, if the number of downloads doesn't matter that much?

[29:40] **Mathias:** Back then we cared a lot about downloads. You learn a lot over time, and two years ago I probably talked much more about that than about paying companies, which is what we talk about today. So back then maybe we didn't know any better. But on the other hand, there's some value in getting 100,000 downloads. Some companies come out of it, users come, and for us it was a really good boost at the time for getting attention and new users and so on.

[30:08] **Dag Robert:** Who pays Timely's bills today?

[30:15] **Mathias:** Today it's a mix of customers, but mostly investor money. We spend a lot more money than we earn.

[30:21] **Dag Robert:** Because you've brought in a couple there?

[30:23] **Mathias:** Yes, we raised a million dollars last year, which is about eight or nine million kroner. That's what we're spending now, until the next funding round.

[30:32] **Camilla:** You've had money from Snø and 500 Startups. Getting an investor is very important for many founders, maybe a dream, and something you eventually need to keep going. How does it actually work? Do you contact the people you want as investors and ask to come in, like you did with the guy from Apple, and then you come and present the idea and hope for the best? Or how does that game work?

[30:58] **Mathias:** It's a very strange game, which I think has lots of answers and no right one. For example, there are many firms in Silicon Valley, that really only invest in companies that have come through an existing investor. Cold calling, just sending an email out of the blue, is often the worst strategy, because they get so incredibly many inquiries that those are often worth less than ones that come through someone they know, or from something they've seen elsewhere.

[31:35] **Mathias:** But for me personally, raising money was one of the most mentally exhausting things I've been through. There are so many ups and downs all the time. Someone's interested, then they're not, then nobody wants to go first, and some won't join unless the others do. It's very peculiar.

[31:50] **Dag Robert:** It's dating.

[31:51] **Mathias:** Yes, it really is. And it takes time, and at the same time you have to build the business, and you have to grow, and the numbers should preferably go up rather than down. There's so incredibly much stuff around all that.

[32:01] **Camilla:** But if you shouldn't send emails, what do you do then? Do you go to someone who can recommend you onwards, and bet on that? Can you tell us a bit more about how you went about it, or how one should go about it?

[32:16] **Mathias:** I did lots of different things. I also cold-called the ones I had no way in with, because then there's nothing else you can do. It went well with some and worse with others, so that's why it's hard to give a really concrete answer. Like I said, I was probably 21, didn't have a penny and didn't know anyone, so you have to do everything you can think of.

[32:39] **Mathias:** So that's one way of doing it. The second is simply cold calling. The third: it's a big plus if they've seen you in the press or some media thing. And pitch competitions have become very popular, and days where lots of investors come and lots of startups present, and that's also a really good way to do it.

[32:58] **Mathias:** But the funny thing is that in our case, as soon as someone joined the round and said yes, suddenly everyone wanted in. Then we had to say no to several others too. That's also a very strange thing, from one week to the next.

[33:11] **Camilla:** But is it the case that you can't just say yes please to everything? Do you have to hand over equity, and then you give away too much? Why do you have to say no?

[33:20] **Mathias:** It's about what you give away. We gave away 20 percent in our round, and we weren't interested in giving away any more than that. So it's a balancing act between how much you want to give away, and how much you need to reach the next milestone, where you'll raise more money. The very best way is to raise as little money as possible to get as far as possible, so you keep maximising the company's valuation.

[33:43] **Dag Robert:** So, you're now running a company valued at 40 million kroner.

[33:48] **Mathias:** Right.

[33:49] **Dag Robert:** How does that responsibility feel, knowing that people have invested so much money in the company, and that they could actually lose it?

[33:58] **Mathias:** I do feel it, but what I feel most is the responsibility for the employees. What struck me most was when our first employee bought a house based on a salary from Timely. For me that was a real aha moment: shit, this is real, and people actually live off this. The people who invest often have enough money, and they know the risk involved. And actually I'm the one who has invested the most myself, so I'm the one who'd be hit hardest if it doesn't work out.

[34:28] **Camilla:** But as we understand it, there's a bit of a deadline on that pot of money. It's September next year, can't you tell us a bit about…

[34:38] **Mathias:** September this year.

[34:38] **Camilla:** September this year, right. I must have read about it last year. That's not very long from now. What happens when it runs out? Are you still looking for investors, or how will you keep the pot filled?

[34:50] **Mathias:** We're doing a new funding round this year, and we've started on it in a small way. It's not urgent for now, but we're starting calmly. I have to admit honestly that we have plans, so that if everything went south, we wouldn't be bankrupt and gone in September. But with the plans we've made to grow the way we want and get where we want to go, the plan is that we run out in September.

[35:13] **Camilla:** What's the mood in the office when things are the way they are? In a few months the money runs out, people have left good jobs with better pay, and maybe they have families and houses and have to work long days. Is there a special atmosphere? What's it like in your office?

[35:33] **Mathias:** I think people are a bit sharper and know that if we don't pull this off, we're gone. It's actually quite a nice thing that we often talk about: that we don't have time to waste lots of time on pointless stuff. If this doesn't work and get finished, we're gone. It sounds a bit dramatic, but that's the reality of a startup. That's how it works. Either you give it absolutely everything and make it work, or you give it absolutely everything and maybe it still doesn't work out.

[36:04] **Mathias:** But as I said, we won't be bankrupt and gone in September if we haven't raised money. But if we're going to get the dream path we'd like, it would be very handy to do that funding round in the near future.

[36:18] **Dag Robert:** So what goals do you have for the company before September?

[36:22] **Mathias:** There are certain revenue targets we have to hit, and certain growth rates we need. Those are really the two things it's measured on.

[36:30] **Dag Robert:** Are they public?

[36:31] **Mathias:** No, they're not. But, well, I won't say doubling, but it's almost a doubling of various things. So it looks positive.

[36:42] **Dag Robert:** It certainly seems to be heading in the right direction.

[36:45] **Mathias:** It is.

[36:46] **Camilla:** But everything you've learned about running a company… People go to school for a hundred years to learn a lot of what you know. How did you learn how to go about things? Just that story about how you got featured on the App Store, very impressive, by the way. How do you figure out that that's how things are done?

[37:07] **Mathias:** I really like saying that I have no idea what I'm doing, and that's worked really well so far. And I think you have to be a bit honest about that as a founder, because nobody knows how to do this. Nobody knows the answer. Otherwise there'd be loads of billionaires everywhere who'd just done this whenever they liked. That's not how it works. And what worked before won't work now.

[37:32] **Mathias:** If you look at where revolutions in industries come from, it's very often from the outside and not from the inside. That's why I think it's a big advantage not to know what I'm supposed to do, how things are done, how you build a company or how you raise money. I have absolutely no idea how to do these things, but I'm extremely keen on learning. So I read loads of books about these things, loads of articles, loads about what other people have said, other founders and so on. It's a bit like getting an education, just done in a slightly different way. I think it's best to just be dropped into it and learn, rather than trying to predict too much.

[38:07] **Dag Robert:** Your old colleagues in advertising, have they bought Timely?

[38:14] **Mathias:** Yes, one of the agencies actually has. A couple of the others started Kolonial.no, so they're not in advertising any more.

[38:21] **Dag Robert:** There's still some potential here, if any of them are listening.

[38:25] **Mathias:** Yes, actually. Those companies are quite big, and we haven't gone fully after that market yet. But we'll get there very soon.

[38:36] **Camilla:** We have to ask, now that we've got you here, and you've had great success at the age of 25, or maybe you've turned 26?

[38:43] **Mathias:** I've turned 26 now.

[38:46] **Camilla:** If there are people listening who want to become founders, who have an idea but a steady job, what's the first thing you…

[38:52] **Dag Robert:** Or maybe not an idea, but a problem.

[38:54] **Mathias:** A problem, yes. Exactly right, that's much better.

[38:56] **Camilla:** What's the first thing they should do?

[39:00] **Mathias:** What I think is a bit dangerous is when founders think: if I get money, then I'll start the company. There are probably quite a few like that, who apply to Innovation Norway, and then they don't get it, and then they can't be bothered after all. So if you're fired up enough and clear about what you want to do, and you really, really want to do it, because this isn't done in a year or a few months, it's an enormous amount of work over a very, very long time, then I'd just say, first of all: Start!

[39:33] **Mathias:** And find someone who can do the things you're bad at. In my case I really wanted to start on my own and get a programmer on board. I knew a lot of other things, like design, so that's what I needed. You have to be able to execute. The idea is the first one percent, and then 99 percent is execution. So you need people who can do the things you can't, whether that's programming, design or business. I think it's really important to figure that out as a first step: who you're actually going to do this with.

[39:58] **Mathias:** And then I'd say: for God's sake, do it. We need many more founders, and this country may be the dream place to do it, because of the social safety net we have. If you fail in Silicon Valley, you're on the street. In Norway we have NAV, the welfare system, and all sorts of other things. The worst that can happen isn't that bad.

[40:23] **Dag Robert:** With those tips, I think we'll wrap up the conversation here. Thanks for coming.

[40:28] **Mathias:** My pleasure.

[40:29] **Dag Robert:** And thanks to you for listening.